Eventyret fortsetter!

Lenge siden sist!

Her var det på tide med en aldri så liten oppdatering! Vi er fortsatt på reisefot og trives godt med det. Siden sist har litt av hvert skjedd. Vi startet med å reise videre til Franz Josef. Der ventet isbreen på oss! Vi hadde en knall dag, med herlig solskinn, 6 timer på isen og godt humør. 

Franz Josef  Glacier

Klar for å nyte dagen på isen!

Jørgen storkoser seg.

Tipptopptommelopp!

Iiiik! Hull i isen!

Snart på toppen nå.

Vi følte vi var ganske så langt opp på isen, men det
er faktisk 9 km igjen til toppen. Og  isblokkene
 som man så vidt ser på bildet er 60 meter høye...

Litt klatring måtte også til.

Det meste var sårt og ømt dagen etter, men ut på tur aldri sur! Vi la ut på tur med hodet hevet og smilet på lur. Og jaggu blei det nok en knall dag!

Lake Wombat

Crazy Jeanette foran Lake Wombat

Petes Pool med refleksjoner av Franz Josef Glacier.

Fra Franz Josef gikk turen videre mot Wanaka. Første stopp for dagen var i ved Lake Matheson i Fox. Vi gikk en tur rundt vannet og fikk fantastiske utsikt til Southern Alps, med Mt. Cook og Mt. Tasman ragende høyest.

Morgentåke rundt Southern Alps

Lake Matheson er klar for en ny dag.

Lake Matheson med Mt. Tasman og Mt. Cook i bakgrunnen.

Southern Alps

Lake Hawea

Wanaka er et fantastisk sted og var overlykkelige for at vi valgte å bli der i 3 netter. Herlig med den flotte, store innsjøen, fjellene rundt og sol hele dagen! Livet er herlig! Var ikke så mye som stod på agendaen for Wanaka, så ble noen deilige, avslappende dager med litt gåturer her og der.

Jørgen koser seg ved Lake Wanaka

Jørgen ønsker velkommen til Wanaka.

High 5!

Tid for Yoga.

Etter Wanaka var det Queenstown som stod på tidstabellen. Dagens første stopp var allerede 5 minutter fra Wanaka, nemlig puzzling world. Moro for barna! Der fikk vi prøvd oss på en stor og utfordrende labyrint før turen gikk videre inn i illusjonsrommene. 

!,5 km med moro og forvirring

Jippi! Vi klarte det!!

Romerske doer, kun for gøy, ikke bruk. ;)

Vi fant ut hvordan de får til kjemper og hobbiter på film.

Vel framme i Queenstown ble vi møtt av Colm (som vi jobbet med i Ohakune) og broren Paul. Paul kom på besøk til Colm i New Zealand, men likte seg såpass at han søkte om working holiday visa han også. Så de har bosatt seg i Queenstown for noen måneder og leier en leilighet der. Tipptopp for oss, for de har et ekstra soverom. Deilig å slippe hosteler for noen netter! 

Tok ikke lang tid før vi følte oss hjemme...

Og jammen lå det ikke pakke og ventet fra mamma og pappa.
Herlig med ostehøvel og norske kryssord!

Queenstown er jo kjent for å være adrenalin hovedstaden i New Zealand og vi fant fort ut at vi ikke kunne la vær å være med på moroa! Tok ikke lang tid før vi satt fastspent sammen i en sele 160 meter over bakken. Det var Nevis swing som stod for tur! Man blir sluppet rett ned og når en fart på 150 km/t før man blir svingt opp mot neste fjellside. Fikk satt følelsene i sving her, men så absolutt verdt det! =) 

Klar for action og spenning!

Dinglende 160 meter over bakken...

Iiiihaaaaa!!!!

Colm har fått seg jobb i Queenstown, men han fikk da klemt inn litt tid til oss også innimellom. En av dagene tok han og Paul oss med på første del av Routeburn track. En herlig dagstur premiert med fantastisk utsikt! Og på kvelden disket vi opp med bakt potet og hvitløkssaus! Slo an hos alle og enhver det! 

Queen of the world!

Gutta boys prøver å finne beste vei tilbake over elva. 

Lunsjstopp ved en foss og med fantastisk utsikt.

Paul, Jeanette og Colm poserer flott ved fossen.

Etter 4 netter hos Colm og Paul gikk turen videre for oss. Neste bit av reisen er en rundtur helt sør, hvor vi ender opp tilbake i Queenstown. Etter en kopp kaffe med Colm satt vi oss på bussen med kurs mot Dunedin. Vel fremme i Dunedin stoppet vi ved Baldwin Street som er verdens bratteste gate. Og selvsagt fikk vi tid til å gå opp. Det var dagens mosjon, for makan til bratt skal du lete lenge etter!

Tid for kaffe

Baldwin Street

Her var det jaggu bratt!

Det viste seg at på selveste påskeaften (dagen etter vi kom til Dunedin) var det storkamp i rugby. Siden dette er nasjonalsporten fant vi ut at vi måtte gå på kamp. Det var oppgjør mellom hjemmelaget Highlanders og Stormers fra Sør-Afrika. Begge lagene er på topp og Highlanders hadde bare tapt 1 kamp og Stormers var uslått. Og til hjemmelagets store skuffelse gikk Highlanders på et heidundrandes tap... Men vi må vel innrømme at vi ikke skjønte alt, spesielt Jeanette. Men ølen smakte godt da! ;) Fikk også kombinert kampen med en rundtur på bryggeriet Speights før kampstart. Fikk en god omvisning i hele bryggeriet før vi endte opp i baren hvor vi fikk smake på både det ene og det andre. Er godt med litt innabords før 80 minutter på kamp!

En av kobberkjelene de blander godsakene i.

Den satt!

Hvem skal jeg velge??

Vi fant en norsk viking inne på bryggeriet også!
Skål!

Go Highlanders!

Kampen er igang!

Dunedin er også kjent for sitt fantastiske dyreliv. Eller Otago Peninsula, som er en halvøy på andre siden av Dunedin Harbour. På tuppen av halvøya, Taiaroa Head, finner man verdens eneste fastlands koloni av albatrosser. Vi tok turen dit, men på den tiden her av året har kyllingene blitt såpass store at begge foreldrene forlater fastlandet i 2-4 dager av gangen på jakt etter mat. Så pga. lite vind (de trenger en god del vind for å gidde å fly) fikk vi bare sett kyllingene. Men var da flotte de også! Albatrosskolonien var kombinert med en wildlife tour, så vi fikk også sett Yellow eyed Pingvins, sjøløver og seler. Sjøløvene og pingvinene fikk vi virkelig sett ordentlig på! Vi var bare 5-10 meter unna! =)

Albatrossbaby.

Sharky er på vei hjem til sin partner

Sjøløvene prøver å vise bestemme hvem som er sjefen.

Pique fikk også oppleve sjøløvene.

En liten sel er ferdig med dagens bad.

Jeanette i solnedgang

Siste dagen fikk vi også klemt inn en aldri så liten tur på Cadbury sjokoladefabrikk! Kan tro sjokolademumsen Jørgen storkoste seg! ;) Tok også en kveldstur ut i Dunedins gater for å leke litt med kamerat. 

De kjente lilla og hvite siloene til Cadbury.

En av de gamle bilene Cadbury brukte til leveringer.

Dunedin togstasjon by night

Kunst a la Jeanette og Jørgen

Fra Dunedin gikk turen videre til Curio Bay i Catlins. Som vanlig hadde vi små stopp langs veien og dagens første var en tur til Nugget Point og fyrtårnet der. Vi stoppet også for en tur opp til en foss og en tur langs en strand for å hilse på noen sjøløver.

Fyrtårnet ved Nugget Point.

Enda en av New Zealands flotte fosser.

Jørgen hilser så masse fra Herr Pedersen som ligger og soler seg.

Bussen kjører bare innom Curio Bay på visitt, men vi valgte å hoppe av i noen dager der. Bodde på et søtt lite hostel og koste oss med gåturer på dagene og peiskos på kveldene. Curio Bay er også kjent for dyrelivet sitt og det er rundt 20 Hector's delfiner som koser seg i bølgene, gjerne sammen med surferne som også trives godt i Curio Bay. Yellow eyed pingvins får man også oppleve på nært hold her. Er en utrolig følelse å være så nær så sjeldne dyr! 

En Hector's delfin leker seg i bølgene.

En trøtt pingvin som nettopp har kommet
 hjem etter en hel dag i vannet.

Fossiler av trestammer.

Jørgen var ikke helt forberedt på hvor
fort tidevannet kom inn...

Fra Curio Bay gikk turen til Invercargill, hvor vi bare var 1 natt før vi tok turen ut til Stewart Island. Stewart Island er New Zealands tredje største øy og den ligger sør for sør-øya. Båtturen fra sør-øya tar 1 time og vi hadde bølger ut av en annen verden. Så de fleste tenker vel; stakkars Jeanette, hun må ha spydd en god del. Men det gikk faktisk overraskende bra! En pille før avreise og jeg var nesten like fin. Har vært i bedre form, det skal jeg innrømme, men har til gjengjeld vært i langt verre form også! På Stewart Island bor det ca. 400 mennesker og en hel arme av fugler. Men det kommer vi tilbake til i neste innlegg. For nå må vi rusle avgårde for å rekke ferja tilbake til sør-øya.




Mange klemmer fra Jeanette og Jørgen!