Siste nytt fra Down Under!

Tiden flyr når man har det moro! Det har jo allerede gått 3 uker siden forrige innlegg, så er vel på tide å oppdatere dere litt igjen. =) 

Vi var på Stewart Island i 4 dager og det er et herlig avslappende sted! Det er ca. 400 fastboende på Stewart Island og hele 85% av øya er nasjonalpark. Et lite og koselig samfunn hvor alle tar vare på naturen og dyrelivet. 

Slitne etter ferjeturen, men glade for å være i land!

Politistasjonen på Stewart Island

Dagene gikk med til å utforske øya, gå på turer og også en tur ut til Ulva Island. Ulva er en rovdyr fri øy, så fuglene og naturen får leve som de var ment å gjøre. Vi fikk se mange forskjellige fugler på Ulva og jaggu fikk vi se en ensom sjøløve også. Han lå alene på stranden og virket temmelig sliten etter å ha jaget turistene. Var visst noen som kom litt for nære og det satt han ikke pris på... 

En Mollymawk (en av de minste albatrossene) jakter etter mat.

En liten nysgjerrig Robin. Disse små krabatene
kom helt opp til oss på jakt etter insekter i
fotsporene våre. 

Boulder beach, Ulva Island

En sliten sjøløve prøver å slappe av på Sydney Cove.

En Bellbird roper på sin partner

En flott Kaka papegøye.

Soloppgang i Halfmoon Bay, Stewart Island

Ferjeturen tilbake til Sør-øya gikk overraskende bra. Havet var en god del roligere, så det kan jo ha noe med saken å gjøre.. ;) Vi måtte bli en natt i Invercargill  før vi satt kursen mot Te Anau.  Te Anau ligger rett ved Fiordland nasjonalpark og her var planen å gå en del av den berømte Kepler track. Men Jørgen sine knær har ikke vært på stell, så måtte nøye oss med å gå mindre turer og holde oss nærmere Te Anau. 

Høsten er i full sving og da må man jo
leke litt i løvet!

Te Anau er et populært sted for
ørretfiske og jaggu fikk jeg en
stor rugg på kroken!

Utsikt mot Kepler Track og Fiordland nasjonalpark.

Lunsjpause i Te Anau.

Etter 4 dager i Te Anau gikk reisen videre mot Milford Sound. Det er en av fjordene på sørvest kysten av New Zealand. Milford Sound er et av de mest besøkte stedene i New Zealand og alle kommer hit for å nyte de høye fjellene, dalene og det klare vannet. Milford er også et av de våteste stedene i verden med hele 7 meter nedbør fordelt på 182 regndager. Så mottoet der er, hver en dag du ser toppen av fjellene er en god dag. Vi hadde en god del skyer, men fikk sett toppene innimellom. Men må ærlig innrømme at vi ikke fikk den WOW opplevelsen det virker som alle sitter igjen med etter å ha vært der. Vi har jo de norske fjordene og vet hvordan det virkelig kan se ut. ;) 

Mirror Lake, Fiordland nasjonalpark. Et lite stopp på vei mot
Milford Sound.

Jørgen i et med naturen.

Milford Sound

Barna koste seg ute på dekk i vinden.

New Zealand fur seals er noen av de få faste innbyggerne i
Milford Sound.

Black corals (ja, de heter svarte selv om de er hvite. De har fått navnet
sitt etter skjelettet sitt som er svart) sett fra et undervanns
observatorium i Milford Sound.

Milford Sound sett fra havna.

Vi var 2 dager i Milford Sound og derfra gikk turen tilbake til Colm og Paul i Queenstown. Vi var nesten en uke hos guttene og det var herlig å slippe hostel for en stund igjen. =) I Queenstown var høsten virkelig i full sving og solen var til for å nytes! Så det ble noen herlige dager i solen med et aldri så lite vinglass i hånden. ;) 

Det ble også tid til en ridetur for min del! Det viste seg at Paul hadde veldig lyst til å prøve seg på hesteryggen og da var jo ikke jeg vanskelig å be. Ble en fin 3 timers tur på en noe avbalansert og rolig hest. Men er jo et helt fantastisk landskap å være på ridetur i! 

Jeanette og Pety nyter dagen.

Paul og Fred fant også tonen.

Herlig utsikt fra hesteryggen.

Da vi var i Rotorua ga luging mersmak, så det var ingen tvil om at vi måtte gjenta dette i Queenstown. Colm og Paul var ikke altfor vanskelige å få med på moroa og det ble jammen en tur på innendørs min golf også. (klarte å slette bildene derfra, men banene var helt supre med masse morsomme detaljer) En flott dag for barna!

Klare for Luge!!

Paul og Colm kommer susende nedover banen.

Jippi!

Colm måtte jobbe en del den uka vi var på besøk, men på en av fridagene hans tok vi turen til Lake Wanaka. Det var kajakk som stod på tapeten og det var en helt fantastisk dag! 

Ro ro til fiskeskjær...

Colm og Paul tar en liten pause. 

Etter noen herlige dager i Queenstown var det tilbake på bussen og fortsette reisen nordover. Første stopp var Mt. Cook village. Et bittelite sted som livnærer seg på turisme. Mange kommer hit for å nyte utsikten og turene Mount Cook nasjonalpark har å by på. Blant annet fantastiske Mt. Cook som er New Zealands høyeste fjell på 3754 m.o.h. 

Vi kom opp til et forrykende uvær, så første dagen var det bare å sette seg til rette med boka foran peisen. Dagen etter så noget beder ut og vi gikk ut med godt mot. Det viste seg at vinden var rimelig sterk og det ble ikke bedre med stikkende snøfnugg som etterhvert gikk over til øspøsregn. Men det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! ;) Var ganske deilig med en dusj og peisvarme etter den turen! 

Solen tittet så vidt fram den andre kvelden.

Siste dagen strålte solen fra en skyfri himmel. Og heldigvis skulle vi ikke dra før 16. Så da ble det nok av tid til å gå de planlagte turene. Jørgen måtte bli på hostelet med sitt dårlige kne, men jeg fikk en herlig tur med fantastisk utsikt!

Mt. Cook sett fra Kea piont.

Hooker glacier lake. 

Mount Cook sett fra Hooker valley.

Neste stopp på ruta var Lake Tekapo, et lite, men fantastisk vakkert sted. Jørgen gledet litt ekstra til å prøve ut kameraet på kveldstid. Lake Tekapo er ekstra kjent for sin nattehimmel. Det er minimalt med 'lysforurensing' der og det gjør stjernene og månen ekstra klare. Tekapo ligger 710 m.o.h. så temperaturene her er lavere enn ellers i landet. Og det merket vi godt! Brrr.. Vinteren kommer!

Curch of the good shepard, bygget i 1935 er nok en av New Zealands
mest kjente og fotograferte kirker.

Lake Tekapo sett fra kirken.

Aldri for gammel til å klatre!

Jørgen koser seg i New Zealand.

Solen er på vei ned og stjernene på vei opp.

 Mt. John er en liten fjelltopp på 1029 m.o.h. og der ligger det et astronomisk observatorium. Jeg tok turen opp en av dagene for å nyte utsikten og været. 

Southern alps sett fra Mt. John.

Tipptopptommelopp!

Pique holdt meg med selskap på toppen.

14.30 og isen lå fortsatt i skyggesiden av fjellet. 

Solen takker for nok en dag over Lake Tekapo.

Fra Lake Tekapo gikk turen videre til Christchurch. De har jo vært hardt utsatt for jordskjelv i Christchurch, så bussen vår har droppet det som et stoppepunkt. Men man kan velge å hoppe av der allikevel. Og det gjorde vi. Ville se hvordan jordskjelvene har påvirket byen. 

Og fra Christchurch til Greymouth går en av verdens topp ti togruter, Tranz alpine. Kunne jo ikke la den sjansen gå fra oss. Så ble en heldags togtur til Greymouth og tilbake igjen. Startet med overskyet vær, men solen vant kampen og det ble strålende vær gjennom fjellsidene.

Klar for togtur!

Solen vinner sakte med sikkert kampen mot skyene!

Kiwi rail.

Utsikt fra toget.

Jordskjelvene har for det meste rammet hjertet av Christchurch og det meste av sentrum er nå i en rød sone. De prøver å bygge opp igjen, men er fortsatt utsatt for mange etterskjelv. Skjelvene er for det meste midt i byen og rett utenfor den røde sonen har de begynt å bygge opp et sentrum igjen. De har laget en liten conatinerby hvor alle butikkene har flyttet inn i fargerike, flotte containere. =) 

Svarte svaner koser seg i Avon river i Christchurch

Ødeleggelser etter jordskjelvene.

Bridge of Remembrance

Tomme gater i den røde sonen.

Minneord om skadene på mennesker og bygninger etter skjelvene.

Deler av container byen.

Herlige, sterke farger får fart på humøret!

Fargerike blomsterpotter.

Gyros er ikke feil som lunsj!

Jørgen fant seg et tre å leke i.

Hostelet vårt i Christchurch var noe utenom det vanlige. Nemlig et gammelt fengsel som har blitt gjort om til hostel. Artig, men også litt skummelt.. ;)

Inn i arresten med oss!

Cellegangen.

Trappegangen med celler på begge sider.

En av cellene står urørt for en liten titt.

Det var det for denne gang. Vi er i Kaikoura nå og setter kursen mot Wellington og Nord-øya i morgen. Jobber oss sakte men sikkert oppover. Skal en liten tur helt nord før vi ender opp i Ohakune 24. mai. Pliktene kaller!

Mange klemmer fra oss!